Tidlig i desember en gang, på et ærverdig hotell i London, setter jeg meg ved det siste ledige bordet i den majestetiske baren. Ørelappstolen er myk, taket ender høyt, høyt der oppe, og de gedigne lysekronene stråler ned mot oss julestemte som sitter her nede. Det knaker så høyt fra peisen der borte, at en av gjestene som sitter nærmest ilden, hopper litt i stolen, og fra champagneglasset hennes bykser noen dråper og lander på nesen til sidemannen. Han ler, og hun ler med.
“Unnskyld, er det ledig her”? Jeg snur meg, ser opp på den eldre herremannen som står der i svart og hvitt, og sier at han er hjertelig velkommen til å sette seg. Så fint kledd han er, tenker jeg, og sier det høyt. “Ja, det er min datters fortjeneste,” sier han og retter på det røde halstørkleet. Og fortsetter å fortelle at datteren har tatt over garderoben hans, etter at konen hans døde for åtte år siden.
Og så forteller han.. og han har levd lenge nok, til å ha mye å si. Han virker som en litt hard mann, men mykner da han forteller om konen sin. “Du forstår, jeg var en kald og kynisk mann. Jeg ville være alene. Da hun som skulle bli min kone, begynte å komme på døren min og ville ha meg med ut, ba jeg dem si at jeg ikke var hjemme. Jeg ville ikke ha noe med henne å gjøre! Men hun fortsatte å komme, og hun var så troskyldig og søt. Til slutt klarte jeg rett og slett ikke å stå imot. Hun slet meg ut med all denne troskyldige og feminine styrken sin! ” Jeg nikker bare, og vil han skal fortsette, for det er godt å høre en barsk mann snakke om det myke som finnes inni ham. “Så vi giftet oss. Og hun endret meg. Hun gjorde meg rundere i kantene. Jeg ble mildere mot alle rundt meg, også mot meg selv, og det gjorde meg godt. Det var som at hun la seg som en myk pute rundt meg og dempet det hardt bitende, som jeg sendte ut!” Han ler, og jeg ser at han savner henne. Jeg ser at hun ennå ligger der som en myk pute rundt ham, og av blikket han sender meg, forstår jeg at hun var den beste gaven han fikk.
Jeg ønsker deg en spesiell og god jul og masse, masse kjærlighet!
Anne Elin
