5

Elskede…

Jeg tok feil. Jeg tok feil da jeg sa at jeg ikke elsker deg. Jeg tok feil da jeg påsto at min kjærlighet til deg ikke er sterk…nok. Jeg tok feil da jeg trodde at jeg kunne være lykkeligere… uten deg. Jeg tok feil.

Jeg ser klart nå. Og jeg beklager – for elskede, jeg tok feil. Unnskyld for at jeg har såret deg. Beklager for hvert sekund du har trodd at jeg ikke elsker deg. Så vondt det må ha gjort. Unnskyld.

Jeg var lettet den første dagen. Jeg følte meg sterk, etter mye tvil og frem og tilbake. Av og på. Opp og ned. Også den neste dagen smilte jeg – riktignok skjelvende – men tappert smilte jeg da jeg slo øynene opp. Jeg pustet ut. Lettet. Jeg innrømmer det. Men dagene gikk, og for hver dag endret det seg. Nedover. Som i en endeløs brønn. Jeg ble redd, så forferdelig redd, for tanken på at jeg hadde tatt feil sto der så plutselig og så tydelig for meg. Som en klam hånd som presset. “Det blir bedre i morgen”, tenkte jeg, men nei, jeg våknet på ny, og grepet strammet seg. På ny og på ny. Og snart kunne jeg ikke puste. Snart kunne jeg ikke puste… uten deg.

For elskede, det var du som manglet. Først da du var borte, skjønte jeg hva du hadde gjort. Hvilken magi du hadde bedrevet. Smilet ditt. Det spesielle blikket. Måten du meg på. Den varme hånden din. Latteren. Duften av deg. Måten du snakket på. Tankene dine. Utstrålingen din. Sjelen. Og det gjør så vondt å være uten… som om solen er tatt bort.

Da jeg sa du måtte gå, sto vinen som du kjøpte ennå hos meg. Vinen som jeg drikker akkurat nå. Som deilige dråper av deg. Alt som er igjen.. av deg. Og jeg drikker deg opp. Mens jeg ser for meg ansiktet ditt. Øynene, leppene, det spesielle blikket. Og jeg drikker. Måten du gjorde alt på. DU. DEG. Alt som er deg. Jeg elsker deg, skjønner du. Men jeg ble så fryktelig redd. Så redd for å elske deg for mye, for å eksplodere og… ikke lenger være meg. Så redd for sårbarheten. Så redd for å gi deg all makt. Så jeg drikker deg opp. Så egentlig er det fordi jeg elsker deg, at jeg gikk. Kan du forstå ? Du som er kvinne? Kan du forstå hvordan det kan føles for meg? Kan du forstå hvordan det føles for meg som er mann?

Nå som du er borte, kan jeg elske deg fritt. Men da du var her…  da ble det… da blir det… for sterkt? Jeg forstår det ikke, og da skyver jeg det bort. Da skyver jeg fra. Da puffer jeg deg bort.Og når du er borte, vil jeg ha deg nær. Vil du fortelle meg hva jeg må gjøre? Hva må jeg gjøre for å kunne elske deg uansett hvor du er? For  jeg vil så gjerne. Og det gjør så vondt…

Tilgi meg. Jeg tok feil. Vær så snill å komme tilbake, la meg komme tilbake, så snart som du kan. Så vi kan finne ut av dette sammen? For jeg elsker deg. Jeg elsker deg. Skjønner du ikke det?

Hilsen han som gikk

Anne Elin Haraldsen
aeharaldsen@hotmail.com

5 Comments

  1. Angelica on the 29. Dec, 2011 remarked #

    Så velskrevet, og du har så rett 🙂

    Noe slikt som dette brevet ønsker jeg meg helt klart om noen uker.

  2. Anne Elin on the 04. Jan, 2012 remarked #

    Takk for kommentar, Angelica. Jeg håper at du mottar et slikt brev! Menn blir av og til redde for følelser og undertrykker dem. Litt avstand kan gjøre at de “våkner”, savner og mer forstår hva de føler. Lykke til med kjærligheten:-)Jeg trakk forresten et tarot kort på deg, og det ble STJERNEN.Det betyr at det ligger godt håp og stor optimisme på fremtiden din…

  3. Angelica on the 06. Jan, 2012 remarked #

    Tusen takk! 🙂
    Da må jeg jo bare glede meg.

  4. Heidi on the 21. Feb, 2012 remarked #

    Takk.. kansje min kjære også ser hva jeg var når han får tiden for seg selv nå. Jeg skal i allefall gjøre de grep som må til for at jeg skal finne meg selv først.

  5. anneelin on the 10. Jul, 2012 remarked #

    Sent svar, men bedre sent enn aldri… takk for din kommentar. Det du sier med å finne deg selv, er så sant, så sant… og så lett å glemme. Så lett å haste videre og tro at et annet menneske kan “fikse” oss og gjøre oss 100% lykkelige. En forelskelse hjelper jo godt på sånt, og så lett for å bli forelsket i forelskelsen, og glemme at det er en som sitter med makten til å gjøre oss lykkeligst av alle: Oss selv. Så kan andre heller få lov til å hjelpe oss, og supplere med litt lykke. Jeg håper du har det fint med deg selv og kjærligheten nå:-)

Leave a Comment