0

Sliter du med å slippe taket i noen?

Da veksler du gjerne mellom å rose personen opp i skyene, for i neste øyeblikk å fordømme vedkommende nedenom og hjem. Det er så menneskelig av deg i det ene øyeblikket å huske alle de gode tingene, og være lei deg for hvorfor du ikke får oppleve disse lenger. Og du synes gjerne synd på oss selv…  luller deg inn i minnene og idealiserer personen som en gud. Han/hun var den beste som noen gang har hendt deg, og du vil aldri få det slik igjen! Tror du. Sterkt. Og synes mer og mer synd på deg selv. Og denne tanken blir et mønster, som setter seg bedre og bedre fast for hver gang du tenker den.
Så våkner du dagen etter og tenker: “Hva tenkte jeg på? Han/hun er jo helt på jordet! Husk bare på alt det dumme/vonde/ufølsomme vedkommende sa og gjorde – og så klart: Jeg er mer verdt enn det der! Jeg fortjener en som er mye bedre! Han/hun er jo absolutt ikke bra for meg!” Og så føler du deg bra og klar for å gå videre – en liten stund.
Inntil du “våkner” igjen og tenker: “Herlighet så fantastisk han/hun er! Slik kommer jeg aldri til å få det igjen!”
Så sjonglerer du i en uendelighet med disse ytterliggående innstillingene/tankemønstrene. Som forvirrer. På en skala som du virrer fra det ene ytterpunktet til det andre på. Så… hva gjør du for å finne roen igjen?
En stor del av løsningen ligger i å ikke DØMME. Ikke si at noe(n) er  BRA eller DÅRLIG – men aksepter det eller den akkurat for den/det som ER. Aksepter at han eller hun bare er. Han eller hun (eller situasjonen) trenger ikke vurderes, settes i bås – trenger ikke defineres. For i det øyeblikket du definerer, har hjernen en tendens til å ville vurdere fra den andre siden. Logikk, fornuft og analyse setter inn. Men det finnes ikke RETT eller GALT. Det som ER det ER. Aksepter, uten nødvendigvis intellektuelt å måtte forstå/analysere absolutt alt – så finner du midtpunktet på skalaen og tankene dine slutter å vippe frem og tilbake. Og du finner midtpunktet i tornadoen – der alt bare er stille. Og kaoset som finnes rundt deg blir noe du kan betrakte – uten å reagere på.
Aksepter og gi slipp.
Og pust helt ned i magen.

Kontakt meg på aeharaldsen@hotmail.com om du ønsker personlig veiledning.

Leave a Comment