8

Denne bloggen er ikke bare om astrologi, men også om kjærlighet – om det vakreste, og ofte også det mest kompliserte, som finnes. Fordi kjærligheten er så vakker når den som vi elsker føler det samme, og fordi kjærligheten er så vond, når den vi elsker ikke lenger elsker tilbake.

Det er en grunn til at det kalles kjærlighetsSORG. Sorg er noe som inntreffer når noen dør. Det å miste et menneske ut av hjertet og livet sitt – det å måtte slippe taket i den man elsker – kan sidestilles på linje med sorgen man opplever når noen dør. Faktisk – så kan den det. Bare spør den som vet hvordan det føles.

Min erfaring fra de fire årene jeg har jobbet som klarfølt tarotist, er at noe at det vanskeligste mennesker sliter med, er å slippe taket i noen man elsker. Her er det ikke snakk om at noen blir revet bort fra deg, fordi at de dør, men det er snakk om at man selv må være den som river seg løs. Den andre klarer det jo heller ikke. Den du elsker, men som du vet ikke lenger er god for deg, som du vet sårer deg, mer enn han eller hun lindrer, sliter selv med å slippe taket, og idet du er sterk og på vei bort, sier eller gjør den elskede noe for å hanke deg inn igjen. Og den sterke kjærligheten du føler, gjør at du suser rett tilbake til den for øyeblikket trygge  armkroken, og du nyter den smertefulle kjærligheten igjen. For en stakket stund.

Denne “Romeo og Julie kjærligheten” holder deg fanget. Smaken av “vi kan ikke få hverandre” – kjærligheten gjør tiltrekningen mer intens, som forbuden frukt. Avstanden vi makter å bygge opp idet vi er sterke og klarer å få den elskede litt unna hjertet vårt, gjør at for hvert minutt som vi fjerner oss, blir lysten til å bevege seg tilbake litt større.

Hva er dette egentlig? Hvorfor er det så vanskelig å slippe i taket i noen som vi vet ikke er god for oss?

For det første fordi vedkommende faktisk kan være veldig god for oss. Noe med ham eller henne er veldig godt – og slik vil det kanskje alltid være. Men den elskende er også som heroin for oss. Vi er avhengige, vi bare må ha ham eller henne. Vi har en sterk kjærlighetskraft – vi virkelig ELSKER denne personen. Og hvem kan noensinne anklage oss for å ha et hjerte som brenner så glødende og intenst?

Jeg tror det handler om å elske en annen for høyt og oss selv for lite. Om å være avhengig av den andre personen og å glemme oss selv. Om å leve gjennom den andre og la den bety mer for oss, enn det vi gjør for oss selv. Det gjør at vi stopper i vår egen personlige utvikling. Og vi vet jo så klinkende klart at vi må slippe taket. Vi har forsøkt. Men vi klarer det ikke. Vi klarer det bare ikke.

Så hva gjør vi for å slippe taket i den elskede?

Svaret på dette er noe ingen kan gi deg, nettopp fordi du må finne ut at det selv. Det er du som må gjøre jobben med å bryte båndet. Man kan sammenlikne det med å slutte å røyke, drikke eller gamble, for ja: Det er en avhengighet. Vi vet hvor vanskelig slikt kan være å komme ut av, og at ingen andre enn akkurat du, kan gjøre det for deg. Du må ta den tunge veien selv. Men jeg vil prøve å gi deg noen råd på veien. Du kan tenke at “det er lett for henne å si”. Vit at jeg vet at det er vanskelig, og at jeg tenker høyt med deg her, for å finne ut av dette sammen med deg.

Det handler ikke om å lukke hjertet ditt, for et lukket hjerte er aldri bra. Prøv heller å åpne hjertet og kjenn på alt det gode og vakre du har der. Gråt det ut, la det flomme over. For så lenge du undertrykker kjærligheten, fordi det gjør for vondt å kjenne på den,  vil den alltid ligge der og syde, uten mulighet for å slippe ut. Du har følelsene for at du skal uttrykke dem – tenk og føl med hjertet ditt, heller enn med hodet, og la alt slippe ut. Skriv det ut, gråt det ut, skrik det ut – det er det poetene og de store kreative skaperne gjør, det er slike følelser som skaper stor kunst! Få ditt ut! Og gjør det på din måte, men for å hele hjertet ditt her, så må du rense opp i følelsene dine og la dem slippe ut.

Ha forståelse for den andre. Vit at den elskede ikke “gjør” noe for å torturere deg, men at han eller henne kanskje også sliter med å slippe taket. Snakk om det. Sett ord på det og si at du ønsker en endring for alt i livet. Spør den andre om hjelp. Om dere sammen kan finne ut av dette. Og om den andre kan være så snill å slippe deg, så skal du også slippe ham eller henne. Denne samtalen kan gjøre svært vondt og er essensen i det hele. Det avgjørende øyeblikk. Klarer dere å være borte fra hverandre og ikke ta kontakt når det for alvor begynner å rive og slite? Eller sender en av dere den lille SMSen som gjør at runddansen begynner igjen? Pusher dere dopet på hverandre?

Se på det å slippe taket som en prosess, på samme måte som man gjerne må prøve å slutte å røyke noen ganger, før man får det til. Du må kanskje ta noen runder med avvenning, for å si det slik. Når dere har snakket om det, og avklart at dere – for deres egen psykiske helses skyld – må gå videre uten hverandre, og dere klarer å holde avtalen om ikke å ta kontakt: Er det ikke slik at man faktisk kan overraskes over hvordan det føles etter å ha vært helt uten hverandre etter for eksempel en hel uke? Eller to? Etter en stund vil det faktisk letne litt. Som om tåken forsvinner, og du ser mer klart. Og der står du. Helt alene. Der står du. Og ser deg selv. Og hva gjør du nå? Det krever mot for å stå alene. Men av og til er det noe man er nødt til å gjøre, for å finne deg selv. For å kunne gå videre og begynne å elske deg selv. Her står du faktisk helt alene. Skremmende, men sant. Og samtidig fint å vite, at etter at du har stått her en stund – og blitt sterkere – vil du finne en kjærlighet som er sunn. Som er mye bedre enn den forrige. En som kommer fra fritt valg og lysten til å elske, heller enn fra avhengighet. Og det er kanskje nå du sier: Det er så lett for henne å si. Hvilket du har helt rett i, for det er faktisk bare du som kan gjøre det: Du må våge å stå alene en stund.

Noe som kan hjelpe deg til å slippe taket, er å styre tankene dine, for tankene styrer dine følelser. Du kan velge å rette energien – fokuset ditt – mot andre ting enn ham eller henne. For hvert minutt du gjør dette, blir du sterkere. For hver gang du nyter å kjenne på smerten, kan du velge å se i en annen retning, og finne noe vakrere der som kan gi deg mer lykke og energi. Du kan velge å fokusere på det du vil. Det høres lett ut, men er noe av det vanskeligste som finnes. Samtidig noe av det mektigste. Så om du erobrer kunsten, kommer du langt. Prøv. Tren. Få det til.

Jeg kunne ha fortsatt. Lenge. Men jeg tror det er nok nå. Kanskje du selv har noe du vil tilføye under her. Ikke sjener deg. For husk at det kan hjelpe andre. For det finnes så mange som har det akkurat som deg. Og jeg ønsker deg veldig, veldig lykke til. Du klarer det til slutt. Du må kanskje bare ta noen runder først.

Anne Elin

Tags:

8 Comments

  1. kalamra on the 26. Nov, 2010 remarked #

    Utrolig bra skrevet!!

  2. Tove on the 18. Jan, 2011 remarked #

    Fantastisk formulert !
    Ekte og sant..
    Takk..traff meg midt i hjertet.

  3. anneelin on the 30. Jan, 2011 remarked #

    Tusen takk dere som setter pris på det jeg har skrevet:-)

  4. Liv on the 08. Feb, 2011 remarked #

    Befinner meg i en slik situasjon. Du har satt ord på alt jeg føler, tenker og opplever hver dag..det har gått over 1 år siden jeg forstod at meg og min kjære gjør hverandre mer vondt enn godt. Håper jeg en dag får styrken til å gå…

  5. Irene Saitoti Medukenye on the 26. May, 2012 remarked #

    Du skriver utrolig bra. Jeg kjente meg fort igjen. Kan ikke tro på at det finnes så intense følelser, og jeg har hvert der. Trudde jeg ville gi opp hele livet mitt, trodde jeg aldri ville klare meg gjennom den smerten. Men jeg klarte det, på akkurat den måten du har forklart her. Helt utrolig, jeg føler meg så sterk!

  6. Anonymous on the 28. Jun, 2012 remarked #

    Å dette hjalp meg veldig. trengte det akkurat nå. Igår slo han opp og imorgen skal vi snakke, så dette var noe som kan hjelpe meg med å møte situasjonen.

  7. anneelin on the 10. Jul, 2012 remarked #

    Takk for kommentaren din, Anonymous, og godt at det jeg skrev kunne hjelpe. Jeg håper det ordner seg så fint som mulig mellom dere…

  8. anneelin on the 10. Jul, 2012 remarked #

    Takk for kommentaren din, Irene. Så godt å høre at du klarte deg så bra! Det gir inspirasjon til andre som er der du var:-) Med den nye styrken din går du sikkert inn i nye forhold med større ro… for du vet at du overleve – uansett. Veldig godt å høre din kommentar:-)

Leave a Comment