UA-132471339-1
Kjærlighetssorg




Image by OpenClipart-Vectors on Pixabay

KJÆRLIGHETSSORG

Om kjærlighetssorg og å slippe taket

Astrologi handler mye om kjærlighet - om det vakreste, og ofte også det mest kompliserte, som finnes. Fordi kjærligheten er så vakker når den som vi elsker føler det samme, og fordi kjærligheten er så vond, når den vi elsker ikke lenger elsker tilbake.


Det er en grunn til at det kalles                                 Sorg er noe som inntreffer når noen dør. Det å miste et menneske ut av hjertet og livet sitt - det å måtte slippe taket i den man elsker - kan sidestilles på linje med sorgen man opplever når noen dør. 


Min erfaring fra de årene jeg har jobbet som astrolog, er at noe at det vanskeligste mennesker sliter med, er å slippe taket i noen man elsker. Her er det ikke snakk om at noen blir revet bort fra deg, fordi at de dør, men det er snakk om at man selv må være den som river seg løs. Den andre klarer det jo heller ikke. Den du elsker, men som du vet ikke lenger er god for deg, som du vet sårer deg, mer enn han eller hun lindrer, sliter selv med å slippe taket, og idet du er sterk og på vei bort, sier eller gjør den elskede noe for å hanke deg inn igjen. Og den sterke kjærligheten du føler, gjør at du suser rett tilbake til den for øyeblikket trygge  armkroken, og du nyter den smertefulle kjærligheten igjen. For en stakket stund.


Denne "Romeo og Julie kjærligheten" holder deg fanget. Smaken av "vi kan ikke få hverandre" - kjærligheten gjør tiltrekningen mer intens, som forbuden frukt. Avstanden vi makter å bygge opp idet vi er sterke og klarer å få den elskede litt unna hjertet vårt, gjør at for hvert minutt som vi fjerner oss, blir lysten til å bevege seg tilbake litt større.


Hva er dette egentlig? Hvorfor er det så vanskelig å slippe i taket i noen som vi vet ikke er god for oss?


For det første fordi vedkommende faktisk kan være veldig god for deg. Noe med ham eller henne er veldig godt - og slik vil det kanskje alltid være. Men den elskende er også som heroin for oss. Vi er avhengige, vi bare må ha ham eller henne. Vi har en sterk kjærlighetskraft - vi virkelig ELSKER denne personen. Og hvem kan noensinne anklage oss for å ha et hjerte som brenner så glødende og intenst?


Jeg tror det handler om å elske en annen for høyt og oss selv for lite. Om å være avhengig av den andre personen og å glemme oss selv. Om å leve gjennom den andre og la den bety mer for oss, enn det vi gjør for oss selv. Det gjør at vi stopper i vår egen personlige utvikling. Og vi vet jo så klinkende klart at vi må slippe taket. Vi har forsøkt. Men vi klarer det ikke. Vi klarer det bare ikke.


Så hva gjør vi for å slippe taket i den elskede?


Svaret på dette er noe ingen kan gi deg, nettopp fordi du må finne ut at det selv. Det er du som må gjøre jobben med å bryte båndet. Man kan sammenlikne det med å slutte å røyke, drikke eller gamble, for ja: Det er en avhengighet. Vi vet hvor vanskelig slikt kan være å komme ut av, og at ingen andre enn akkurat du, kan gjøre det for deg. Du må ta den tunge veien selv. Men jeg vil prøve å gi deg noen råd på veien. 


Det handler ikke om å lukke hjertet ditt, for et lukket hjerte er aldri bra. Prøv heller å åpne hjertet og kjenne på alt det gode og vakre du har der. Gråt det ut, la det flomme over. For så lenge du undertrykker kjærligheten, fordi det gjør for vondt å kjenne på den,  vil den alltid ligge der og syde, uten mulighet for å slippe ut. Du har følelsene for at du skal uttrykke dem - tenk og føl med hjertet ditt, heller enn med hodet, og la alt slippe ut. Skriv det ut, gråt det ut, skrik det ut - det er det poetene og de store kreative skaperne gjør, det er slike følelser som skaper stor kunst! Få ditt ut! Og gjør det på din måte, men for å heale hjertet ditt her, så må du rense opp i følelsene dine og la dem slippe ut.


Ha forståelse for den andre. Vit at den elskede ikke "gjør" noe for å torturere deg, men at han eller henne kanskje også sliter med å slippe taket. Snakk om det. Sett ord på det og si at du ønsker en endring for alt i livet. Spør den andre om hjelp. Om dere sammen kan finne ut av dette. Og om den andre kan være så snill å slippe deg, så skal du også slippe ham eller henne. Denne samtalen kan gjøre svært vondt og er essensen i det hele. Det avgjørende øyeblikk. Klarer dere å være borte fra hverandre og ikke ta kontakt når det for alvor begynner å rive og slite? Eller sender en av dere den lille SMSen som gjør at runddansen begynner igjen? Pusher dere "dopet" på hverandre?

 

Se på det å slippe taket som en prosess, på samme måte som man gjerne må prøve å slutte å røyke noen ganger, før man får det til. Du må kanskje ta noen runder med avvenning, for å si det slik. Når dere har snakket om det, og avklart at dere - for deres egen psykiske helses skyld - må gå videre uten hverandre, og dere klarer å holde avtalen om ikke å ta kontakt: Er det ikke slik at man faktisk kan overraskes over hvordan det føles etter å ha vært helt uten hverandre etter for eksempel en hel uke? Eller to? Etter en stund vil det faktisk letne litt. Som om tåken forsvinner, og du ser mer klart. Og der står du. Helt alene. Der står du. Og ser deg selv. Og hva gjør du nå?


Det krever mot for å stå alene. Men av og til er det noe du er nødt til å gjøre, for å finne deg selv. For å kunne gå videre og begynne å elske deg selv. Her står du faktisk helt alene. Skremmende, men sant. Og samtidig fint å vite, at etter at du har stått her en stund - og blitt sterkere - vil du finne en kjærlighet som er sunn. Som er mye bedre enn den forrige. En som kommer fra fritt valg og lysten til å elske, heller enn fra avhengighet. Og det er kanskje nå du sier: Det er så lett for henne å si. Hvilket du har helt rett i, for det er faktisk bare du som kan gjøre det: Du må våge å stå alene en stund.


Noe som kan hjelpe deg til å slippe taket, er å styre tankene dine, for tankene styrer dine følelser. Du kan velge å rette energien - fokuset ditt - mot andre ting enn ham eller henne. For hvert minutt du gjør dette, blir du sterkere. For hver gang du nyter å kjenne på smerten, kan du velge å se i en annen retning, og finne noe vakrere der som kan gi deg mer lykke og energi. Du kan velge å fokusere på det du vil. Det høres lett ut, men er noe av det vanskeligste som finnes. Samtidig noe av det mektigste. Så om du erobrer kunsten, kommer du langt. Prøv. Tren. Få det til.


Jeg kunne ha fortsatt. Lenge. Men jeg tror det er nok nå. Husk at det finnes så mange som har det akkurat som deg. Jeg ønsker deg veldig, veldig lykke til. Du klarer det til slutt. Du må kanskje bare ta noen runder først.


Om å slippe taket


Noe av det vanskeligste et menneske kan gjøre, er å slippe taket i den man elsker. Som astrolog møter jeg stadig mennesker som strever med dette. Det er et tema som går igjen og igjen, og jeg føler meg ofte hjelpeløs når jeg skal bidra til å løse opp i slik smerte.


Men jeg drømte om en svart katt i natt.  En drøm som kanskje kan lindre litt smerte...


Jeg åpner et vindu og dytter en svart katt ned på den snødekte bakken
Før jeg får lukket vinduet, hopper katten opp i vindusposten igjen
På ny skyver jeg den ut i kulden
Igjen hopper den opp
Jeg puffer den ut - gang på gang på gang
Og hele tiden kommer den tilbake


Jeg fortsetter å skyve den bort
Plutselig gir den opp, og går sin vei
Jeg tror ikke den ser seg tilbake


Jeg våkner, fylt med uendelig vemod
Så øyeblikks trist
Øyeblikket da vi slapp taket


Og jeg vet ikke helt hvem jeg var i denne drømmen; var jeg katten, eller var jeg den som dyttet den ut?
Kanskje var jeg begge?


Som for katten i drømmen min, kan det for oss mennesker være vanskelig å gi slipp. Vi trenger gjerne noen runder tilbake til vindusposten, før vi klarer å gå alene ut i kulden.  Det  finnes et maksimum antall ganger vi orker å hoppe tilbake og bli avvist  igjen. Et sted går grensen. Og det er ikke bare katten som må være dette bevisst, men også den som støter den ut. For ved ett punkt går katten videre, og da er det ikke sikkert at den ser seg tilbake. For den vet dypt der inne i sin kloke kattesjel, at det alltid er noen andre som vil slippe den inn i varmen. Den bare vet.


For idet vinduet lukkes bak katten, åpnes et vindu et annet sted
Der sitter det en som lenge har ventet
På at akkurat denne katten
Vil komme inn i varmen


Katten er på vei, men er ennå ikke helt klar
Den skal bare slikke sårene først
Fortsette å vende blikket bort fra det lukkede vinduet
Og rette det mot det som er åpent


Vi har ulike måter å slippe taket på, og hvordan kan man se tendensene til i astrologien.


Er du sterkt influert av VÆREN, er det gjerne lettere for deg, enn for andre, å gi slipp, for væren er en ekspert nettopp på å begynne på nytt.


For TYREN derimot, kan det være svært, svært tungt å gå videre. Tyren går sakte inn i ting, og ut av dem på samme måten. Tyren er eiesyk og kan nekte å gå. Den kan beleire vindusposten din, og du må nærmest bruke bulldoser for å få den ut.


TVILLINGEN er gjerne så nysgjerrig at den raskere enn den aner finner noen annen å rette oppmerksomheten mot.


Som tyren kan også KREPSEN ha en tendens til å  klamre seg fast, for den knytter seg svært, svært til det den kaller hjemme. Den blir gjerne liggende under vinduet ditt i ukevis. Av alle tegn er det kanskje dette som har vanskeligst for å slippe taket.


LØVEN er for stolt til å ville bli værende der den ikke er ønsket, og kan raskt trøste seg med andre beundrere like utenfor vinduet ditt, helst så du kan se det, men innerst inne er den mer såret enn noen aner.


JOMFRUEN vil gjerne bekymre seg for hva den gjorde gale, og med en gang begynne å jobber hardt for at det ikke skal gjenta seg. Den aksepterer og lider i det stille. Den gjør det ikke vanskelig for deg.


VEKTEN kan nesten ikke leve uten deg, for den lever og ånder for kjærlighet, og så mye at den gjerne iler av gårde for å finne en annen.


SKORPIONEN vil ikke få det lett, for den kan ikke tape. Den ville ha foretrukket om det var den som skjøv deg ut i kulden. Om den elsket deg, kan det være svært vanskelig for den noen gang å glemme, men når den først bestemmer seg for å gi slipp, vil du aldri se den igjen. Den kan imidlertid få lyst til å hevne seg, så vær på vakt. Om du senere ombestemmer deg og den tar deg tilbake, kan det være kun for å få mulighet til å dumpe deg i retur. Husk at skorpionen stort sett får det siste ordet.


SKYTTEN er underlig, for den vil kanskje applaudere den nye friheten den har fått. Den ville i utgangspunktet heller ikke hoppet tilbake, etter at du hadde puffet den ut.


STEINBUKKEN vil lide som alle andre som blir avvist, men vil mer kontrollerer sine følelser og kan raskt ta et logisk overblikk over situasjonen. Den liker struktur og nå har alt plutselig rast sammen. Den vil sørge for at dette aldri vil hende igjen.  Neste gang bygger den fundamentet sterkere og mer fornuftig.


VANNMANNEN kan reagere uventet på situasjonen, den gråter kanskje ikke, slik mange andre gjør. Den forstår intellektuelt, og vil gjerne fortsette å være venner. Vær forberedt på at i det du dytter den ut, vil den absolutt ikke reagere som du forventer. Kanskje begynner den å synge glade sanger utenfor vinduet ditt, for å lette på stemningen, hvem vet?


FISKEN begynner gjerne å gråte, men er så snill og forstår deg så godt, at den gir deg en klem og trøster deg. Den lider også sterkt, men den vil aldri bebreide deg, bare akseptere, og flyte bort, som et løv i en sildrende bekk. Stille blir den borte.


Det finnes mange måter å gi slipp. For den som elsker, er det aldri lett. Men slutte aldri å se etter det åpne vinduet.

For det sitter en og venter på deg et sted. En som lengter etter bare deg, og som aldri skal slippe taket. 


kjærlighetssorg.

Anne Elin Haraldsen, Bergen |  aeharaldsen@hotmail.com

Copyright @ All Rights Reserved

UA-132471339-1